Et Innblikk I Bevissthetsfilosofi

I denne teksten skal jeg gjøre rede for definisjonene av dualisme og materialisme og hva
begrepene innebærer. Deretter skal jeg gå videre inn på Descartes, hans dualisme og
interaksjonsproblemet som oppstår ved hans filosofi.
Jeg skal også introdusere flere forskjellige synspunkter som har oppstått som et svar på
materialistisk sinnsfilosofi. I tillegg skal jeg diskutere forholdet mellom det å være bevisst
innen monistiske synspunkter, og det å være bevisst innen dualistiske synspunkter.

Aller først skal jeg kort ta for meg begrepene reduksjonisme og fysikalisme.
Reduksjonisme er idéen om at alle teorier eller fenomener kan reduseres til en annen teori eller
et annet fenomen. I dag handler det bevissthets-reduksjonistisk mest om å kunne redusere
psykologiske og kognitive fenomener til fysiske fenomener, hvilket jeg skal gå mer i dybden
på senere i teksten. (Ney, u.å)
Fysikalisme er en filosofisk posisjon som sier at bokstavelig talt alt er reduserbart til noe
fysisk. Mer sofistikert sier den også at alt kan være metafysisk implisert av det fysiske. Det
sistnevnte innebærer at det er umulig at det kan finnes en verden det de fysiske forholdene og
faktaene er som våre egne, men som ikke er tilfellet angående det mentale. (Hansen, 2018.)

Nå som jeg har sagt litt reduksjonisme skal vi se litt på definisjonen av dualisme og
materialisme. Først skal jeg gå igjennom definisjonen av dualisme som vi kjenner den i dag.
Dualisme betyr essensielt «todelt» eller «tanken om det todelte», og tar hovedsakelig for seg
idéen om at legeme og sinn er to forskjellige substanser. Innenfor filosofien har man flere
versjoner av dualisme, som for eksempel Platons to-verdensdualisme og Descartes’ to-
substansdualisme, som jeg skal komme mer inn på senere. (Calef, u.å)
Mer presist vil dualisme bety en forståelse av bevissthet som en separat eksistens uavhengig
av den materielle verden, der ingen av disse to enhetene er reduserbar til den andre. Dette tar
utgangspunkt i både Descartes’ to-substansdualisme, og før han, Platons to-verdensdualisme.

Platon mente at det var to verdener som eksisterte; idéenes verden og tingenes verden. I
idéenes verden eksisterer bare idéer og tanker, utenfor tid og rom. Her finnes bl.a.
matematikk, menneskets sjel og alle idéer om substansene i tingenes verden.
I tingenes verden finnes alle fysiske substanser, med sine kvantitative og kvalitative
egenskaper. Her finnes bl.a. menneskekroppen, sand og stein, planter og dyr, osv.
Platons dualisme tilsier at sjelen, altså bevisstheten, eksisterer i idéenes verden, utenom
legemet, altså kroppen. At før vi ble født visste sjelen alt, og alle idéer var åpne og forståelige
for sjelen. Det er først når sjelen ble bundet til legemet at all innsikt og forståelse av idéene
forsvant fra sjelen.

Det er dette Descartes har tatt inspirasjon fra når han har utarbeidet sin egen tilnærming til
dualisme og skillet mellom legeme og sjel. Descartes’ substansbegrep sier at sinnet, altså
sjelen, og materiet, altså legemet, er to forskjellige substanser. Metafysisk skaper dette et
interaksjonsproblem, som jeg skal komme inn på senere i teksten.
Lik som Platon, har Descartes sin egen toverdensmodell, hvor sinnet er adskilt fra legemet.
To-verdensmodellen til Descartes skiller mellom det tenkende, res cogitans og det utstrakte,
res extensa. Han utøver også sin metodiske tvil på selve eksistensen av begge substanser,
hvilket jeg skal forklare nærmere senere. (Strømholm, Bangu & Cahill, 2018 , s.196)

Nå som vi har sett på dualisme, skal vi se litt på dens motpart innen sinnsfilosofi;
materialisme.
Materialisme er en monistisk filosofi-retning, hvor monisme betyr «én» eller «tanken om det
ene». Man anser da alle substanser som reduserbare til hverandre. Det er tanken om at det
finnes én verden, nemlig den fysiske, og at alle prosesser, fenomener og manifestasjoner kan
forklares som et produkt av interaksjoner mellom materie. Innen en rent materialistisk
forståelsesramme tenker man at all vitenskap kan forklares som resultat av forandringer, for
eksempel tiltrekning og frastøting innen mekanismen mellom de minste bestanddelene.
Med utgangspunkt i materialisme, menes det da at all hjerneaktivitet er objektivt målbar og
kvantifiserbar, og at en kartlegging av all hjerneaktivitet er tilstrekkelig til å forklare hva
bevissthet er. (Alnes, 2017)

Nå som vi har sett på både dualisme og materialisme, skal jeg nå gå ett skritt videre og ta for
meg Descartes’ dualisme og interaksjonsproblemet hans.
Descartes hadde en to-substansdualisme hvor han delte verden inn i to, det utstrakte som han
kalte Res Extensa, og det tenkende som han kalte Res Cogitans.
Res extensa hadde en fysisk form med kvantitative egenskaper som var kausalt bestemt. Mens
res cogitans hadde en tenkende egenskap som ikke var kausalt bestemt og manglet materielle
egenskaper. Enda et skille mellom dem er at det utstrakte eksisterer i tid og rom, mens det
tenkende ikke gjør det.
Når det gjelder res extensa, mente Descartes at de kvalitative egenskapene som farge, lukt,
smak, osv. ikke var tilstrekkelig nok for å bevise at en materiell substans eksisterte. Dette er
fordi han mente sanseinntrykkene, eller tolkningene av dem, kan bedra oss til å tro noe som
ikke er tilfellet. Ifølge Descartes, er disse dimensjonene av egenskaper utelukkende subjektive
og ikke-målbare. Derfor anses de også som sekundære kvaliteter. (Strømholm, Bangu &

Cahill, 2018, s.196)
For eksempel hvis man ser tre humanoide figurer på en bro borte i horisonten, antar man at
det er tre mennesker som krysser broen. Men når man kommer nærmere kan man innse at det
bare var rester av noe treverk fra stormen dagen før. I slike tilfeller gir ikke sansenes evidens
oss et godt nok grunnlag for sikker viten.
Nå har vi snakket om res extensa, så nå går vi videre til res cogitans. Men hvordan kan man
være sikker på at denne res cogitans faktisk eksisterer?

Descartes hadde to måter å bevise
dette på; Cogito-argumentet og gudsprinsippet.
Cogito-argumentet tar utgangspunkt i den metodiske, radikale tvilen til Descartes. Han mente
at man kan tvile på absolutt alt, selv sin egen eksistens. Men han merket at hvis han tvilte på
idéen om noe, var selve tvilen om noe en idé som kunne tviles på. Men hvis man prøver å
motbevise sin egen tvil, ved å tvile på den, beviser man allerede hva man prøvde å motbevise.
Dermed kom han fram til det berømte uttrykket; Cogito, ergo Sum. Jeg tenker, derfor er jeg.
Med utgangspunkt i Cogito-argumentet tok Descartes først for seg det faktum at Gud
eksisterer og at Gud, per definisjon, er fullkommen på alle vis. Gud er også opphavet til alt,
inkludert min egen eksistens. Siden Gud er fullkommen på alle vis, kan han ikke selv være
foruten eksistens. Dermed eksisterer han. I tillegg, siden han er fullkommen på alle vis, har
han ikke noe ønske om å bedra oss. Dermed eksisterer jeg og opplever ikke bare illusjoner.
(Strømholm, Bangu & Cahill, 2018, s.199)

Nå som vi har sett på Descartes’ dualisme og hans substans-definisjoner, skal jeg nå forklare
det største problemet som dukker opp ved filosofien hans; Descartes’ interaksjonsproblem.
Descartes’ interaksjonsproblem tar for seg selve interaksjonen mellom det menneskelige
legemet, res extensa, og sjelen, res cogitans. Ifølge Descartes er legemet en materialistisk
substans som har fysisk ekstensjon med kvantitative egenskaper i tid og rom, mens sjelen
eksisterer foruten tid, rom og ekstensjon, men har en tenkende egenskap. Siden de er to
forskjellige substanser, er de ikke reduserbare til hverandre, og kan dermed ikke interagere
eller påvirke hverandre på noe vis. Likevel er man jo selv vitne til at det er en slags årsak-
virkning mellom dem. At når jeg har en tanke om å skrive noe, og viljen ønsker det, løfter
hånden opp blyanten, presser den ned mot arket og skriver ordene på papiret. Eller hvis jeg
legger min bare hånd over en åpen flamme for lenge, trekkes hånden til meg. Deretter
strømmer smerten til området som ble berørt av flammen (Skirry, u.å).

Descartes forklarte denne sammenhengen med en spesifikk del av hjernen, som ifølge
Descartes var udelelig. Ifølge Descartes var denne hjernedelen eksklusiv for mennesker, siden dyr mangler en bevissthet som tilsvarer menneskets. Det som ble kalt konglekjertelen fungerte
som bindeleddet mellom sjelen og legemet, og kunne sende og motta signaler mellom dem.
I senere tid har Descartes’ forklaring vist seg å være feil, og det som kjennes som epifysen i
dag, er egentlig en kjertel som er hovedsakelig ansvarlig for å skille ut hormonet melanin i
kroppen. (Jansen, 2018)

Til nå har jeg gått igjennom dualisme, materialisme og Descartes’ interaksjonsproblem. Som
vi ser er det to veldig forskjellige syn på hva bevissthet er. Til slutt skal jeg ta for meg flere
forskjellige filosofiske tilnærminger til problemet om bevissthet. Jeg skal også diskutere
forholdet mellom hva det er å være bevisst for hver side av dem. Og til å begynne med skal
jeg ta for meg eliminativ materialisme.

Eliminativ materialisme er idéen om at det ikke finnes noen bevissthet som trenger å løses.
Eliminativister mener at erfaring og opplevelse ikke tilsvarer bevissthet, og at bevissthet bare
er en filosofisk konstruksjon. De mener at bevisstheten er en strøm av oppfattelse, erfaringer,
vurderinger og valg. I hans oppfatning, er bevissthet et bi-produkt av darwinisme. At de som
tilpasset seg best til sitt eget miljø, var de som utviklet en høyere sans for bevissthet enn sine
med-individer. Hjernestrukturen er dermed et direkte resultat av naturlig utvalg, og at hele
hjernen som en enhet og samspillet mellom de forskjellige delene av den, er årsaken til vår
bevissthet. Det finnes dermed ingen bevissthet å bekymre seg om, mener Daniel J. Dennett.
(Weisberg, u.å)

Dennett har bidratt til denne filosofien ved å utvikle det som kalles Multiple Drafts Model
(MDM). Denne teorien går ut på at all mental aktivitet som oppstår i hjernen kjører i parallelle
prosesser av fortolkning, som alle er under regelmessig revisjon. MDM tilsier at det ikke
finnes noen indre tilskuer som er oss selv, men at bevissthet er en slags forteller-konstruksjon
som utvikles over tid (Gennaro, u.å).
Dennett er også en tydelig motstander det tydelige skille som ofte trekkes mellom bevisste og
ubevisste tilstander. Noe som Dennett også er motstander av, er idéen om kvalia, som jeg skal
gå litt nærmere innpå senere.

En lignende retning som tar utgangspunkt i menneskets mentale tilstander, fokuserer mer på
hva disse tilstandene gjør, enn hva de er, og kalles funksjonalisme. Det som gjør en av disse
mentale tilstandene, for eksempel glede, smerte, tristhet og lykke, til en tanke, er hvilken rolle
de spiller i det kognitive systemet. (Levin, 2018)
Funksjonalisme står i kontrast til identitetsteori, hvilket jeg kommer inn på senere.

Funksjonalisme mener at, selv om det er det som kalles C-fibrene i hjernen som utløser en
mental tilstand av smerte, er det andre ting som utløser den samme tilstanden hos andre
biologiske individer. Det samme gjelder alle mentale tilstander hos mennesket, datamaskiner,
eller andre imaginære legemer med tilsvarende bevissthet.
Et eksempel på en funksjonalistisk tilnærming til bevissthet ble utviklet av Bernard Baars, og
kalles Global Workspace Theory.

Global Workspace Theory (GWT) er en teori som ser på hjernen som en slags tavle, hvilket
fungerer som en global arbeidsplass for alle prosessene i hjernen. Ifølge GWT, konkurrerer
ubevisste og bevisste mentale tilstander for å beholde «oppmerksomhetens lys». Det er i dette
«oppmerksomhetens lys» at informasjon blir kringkastet globalt til alle prosesser i hjernen.
Det er her bevissthet opprettholdes, i slik kringkasting. Så ifølge denne teorien kan man si at
bevissthet er den selve globale tilgangen til enkelte biter av informasjon i hjernen og
nervesystemet. (Gennaro, u.å).

Men en av kritikkene mot denne teorien er at den egentlig ikke adresserer bevissthetens
«vanskelige problem», men heller de «lettere» fenomenene rundt den. Men her kan man gå
enda dypere, hvilket Johan Fredrik Storm har gjort. Som nevroforsker, har han brukt de siste
40 årene på å kartlegge hvilken effekt hvert enkelt molekyl har på resten av det kognitive
nettverket.
Storm sier selv i et intervju med Morgenbladet, at man kan endre én enkelt aminosyre i én
enkelt celle, og allerede se en forandring i adferd hos individet. (Time, 2017 )

Her kommer vi inn på maskinfunksjonalisme, som tar utgangspunkt i vanlig funksjonalisme.
Her menes det også man kan gjenskape eller etterligne menneskelig bevissthet i et
dataprogram, siden alle mentale tilstander i teorien er funksjoner for menneskelig adferd,
vurderinger og tanker. (Levin, 2018 )
Her regnes Alan Turing som oppfinner av den moderne tolkning av kunstig intelligens. Han
utviklet et tanke-eksperiment for nettopp det sistnevnte; Turing-testen.

Turing-testen er et tanke-eksperiment hvor en maskins evne til å tenke og kommunisere settes
på prøve. Eksperimentet tar for seg to mennesker og én datamaskin, adskilt fra hverandre i tre
rom, og det eneste de har til å kommunisere med hverandre er en datamaskin. Hvis
menneskene ikke klarer å skille mellom maskin og menneske gjennom samtale med hver av
dem, tilsier det at maskinen har menneskelig kognisjon. (Dictionary.com, 2012)

Inspirert av dette tankeeksperimentet er «the chinese room»-tankeeksperimentet, skapt av
John Searle. Dette tankeeksperimentet tar for seg en enslig person som ikke snakker kinesisk, innelåst i et rom. Mens han er i rommet tildeles han kort med kinesiske symboler inn gjennom
et hull i veggen, hvilket han skal svare på med et tilsvarende kort. Det eneste han har for å
bestemme hva som er riktig kort, er en instruks som viser hva han skal svare til hvert symbol.
Denne personen forstår ikke kinesisk, og likevel klarer han å svare kinesisk inndata med riktig
kinesisk utdata (Hauser, u.å).

Dette argumentet har to hovedpunkter; hjernen er opphavet til sinnet og struktur erstatter ikke
innhold. Målet ved dette argumentet er det Searle kaller «Strong AI», som står i kontrast med
«Weak AI».
«Strong AI» er ifølge Searle, et dataprogram som klarer å emulere menneskelig forståelse og
mentale tilstander med en tilhørende intensjon. «Weak AI» vil si et dataprogram som bare
simulerer menneskelig kognisjon, og egentlig ikke tenker og forstår. (Hauser, u.å)

Men det finnes et motargument til funksjonalisme, hvilket er identitetsteori.
Ifølge funksjonalisme, er det en direkte sammenheng mellom den neurale aktiviteten og selve
bevissthetstilstanden. Identitetsteori bruker denne logikken, og motargumenterer for at hvis
man fjernet den delen av hjernen som oppfatter smerte i kroppen, og man påvirker den
hjernen etter at den er fjernet, vil den likevel få kroppen til å kjenne smerte, selv om den ikke
er i kontakt med hjernen. I samme bane, tilsier teorien også at kroppen heller ikke ville kjent
smerte hvis den ikke hadde smertesenteret i hjernen (Khan, 2017).

Nå som vi har sett på monistisk-materialistiske synsvinklene for bevissthet, skal vi nå se på
hva det er å være bevisst på motsatt side. Her skal jeg snakke om kvalia og til slutt;
panpsykisme.

Kvalia, eller Qualia, sees på som de kvalitative egenskapene ved våre egne opplevde
erfaringer. Det vil si at det å kjenne smaken på mat, det å høre musikk og å kjenne vinden i
håret har en helt egen opplevelsesdimensjon som eksisterer like mye som andre reduserbare
egenskaper ved bevissthet. Dette argumentet om kvalia, skaper vanskeligheter for
materialistisk-reduksjonistiske teorier, siden kvalia ikke anses for å være reduserbare. Dermed
kan det ikke altså reduseres til et annet enten psykologisk eller nevrologisk fenomen (Kind,
u.å).
I tillegg fungerer også fraværende kvalia som et argument mot fysikalisme.

Dette argumentet
ble først introdusert av Ned Block, og forklares best med hans tankeeksperiment om den
menneskelignende roboten.
La oss si at vi samler en mengde mennesker sammen i et stort nettverk. Disse menneskene
kan bare kommunisere sammen med radiosignaler. Hver enkelt av dem spiller da en kausal rolle som et nevron i et neuralt nettverk, og fungerer som en gjenspeiling av det neurale
nettverket i en menneskelig hjerne. Deretter ordner man dette nettverket slik at det er
funksjonalistisk identisk med mennesket.
Intuitivt, vil det være rart å tildele denne roboten kvalia. Det blir også rart å anta at denne
roboten har noen mental opplevelse i det hele tatt, for eksempel følelsen av smerte eller glede.
Men hvis denne roboten klarer å operere identisk som et menneske, er dette beviset på at
kvalia ikke inngår i en funksjonalistisk forklaring av bevissthet. Det betyr at vi kan ha
funksjonell ekvivalens uten kvalitativ ekvivalens (Kind, u.å).

Man vender tilbake til den velkjente frasen til Thomas Nagel; «What is it like to be a bat?». I
hans bok med samme navn (side 435-450), tar han for seg problemet mennesket har med å
forstå hvordan en flaggermus’ opplevelser er. Nagel mener at et menneske aldri noensinne
kommer til å forstå en flaggermus sine subjektive opplevelser og erfaringer. Selv ikke om vi
opererte armene våre om til vinger, blindet oss selv, endret stemmebåndene, tilbrakte resten
av livet vårt i en hule om dagen og i skogen om natten. Og hypotetisk sett, om det hadde vært
mulig, ville vi fortsatt lært noe nytt den dagen vi ble en flaggermus. (Nagel, 1974)

Dette er på rent grunnlag av at bevisstheten til noe eksisterende, hovedsakelig dyr og
mennesker, men også muligens utenomjordiske, har et element av ren subjektivitet. Et
element som er forskjellig for hvert individ, og aldri kan forstås av en annens bevissthet.
Det samme prinsippet gjelder også for andre mennesker. Selv om vi tok over en annen person
sitt liv og levde som dem, ville vi aldri forstått hvordan det er å være den personen.

Nå som jeg har snakket om kvalia, skal jeg nå snakke om panpsykisme.
Panpsykisme er filosofien om at alt har en form for bevissthet eller noe bevissthetslignende. I
dette tilfellet, vil de fleste panpsykister referere til «alt» som bokstavelig talt hver eneste del
av hver eneste substans. Panpsykister ser på den menneskelige bevissthet som en unik, godt
konstruert instans av et noe mer universalt konsept. Deres argument er at alle ting i den
fysiske, reduserbare verden, har en bevissthet, men at det er økende grader av bevissthet. For
eksempel har insekter en høyere bevissthetsgrad enn steiner, og katter har høyere
bevissthetsgrad enn insekter (Skrbina, u.å).

En teori som støtter dette panpsykistiske synet kalles integrert informasjonsteori og ble
utviklet av Gioliu Tononi. Han definerer hjernen som et system for distribusjon, lagring og
behandling av informasjon. I prinsippet kan man anvende den samme definisjonen på
hjernens minste reduserbare deler, nemlig atomet. Et atom kan defineres på samme måte, men
har mye mindre sofistikert struktur enn hjernen. Tononi har da også opprettet en målbar enhet, phi, hvor alt som har en verdi av phi over null,
har en viss form for bevissthet. (Tononi, 2012)

Fra panpsykisme, går jeg nå over til å snakke om «zombie-argumentet».
Innen bevissthetsfilosofi argumenteres det for at «zombier» eksisterer, på det enkle grunnlaget
at det er tenkelig. En «zombie» betyr her en oppfunnet skapning, som fysisk og adferdsmessig
er helt lik oss mennesker, men mangler bevissthet.
David Chalmers har argumentert i favør av dette argumentet ved å referere til Ned Blocks’
tankeeksperiment om den menneskelige-lignende roboten.

La oss si at denne roboten ikke var en umulighet, og at man byttet ut nevronene i hjernen med
små mennesker som snakket over radio, og den er fysikalsk identisk med et menneske. Ville
denne roboten være bevisst? Intuitivt føles det riktig å svare nei, og ifølge Chalmers er dette i
seg selv en indikasjon på at det ikke er utenkelig at zombier eksisterer.
Ifølge Tononi kan man måle bevisstheten til ethvert menneske med phi-verdien. Jo høyere
phi-verdi man har, jo mer bevisst er man. Hvis man da finner en betydningsfull forskjell
mellom antatte automater og bevisste mennesker, beviser det også at dualisme er en realitet.
Hvis eksistensen av zombier er en realitet, vil det tilsi at bevissthet ikke er et produkt av ren
fysikalisme. Det tilsier også at en slags form for dualisme er forklaringsmessig riktig
angående bevissthetens eksistens. (Kirk, 2015).

Tar man utgangspunkt i denne teksten, kan man trygt si at bevissthet er et omdiskutert tema.
På den ene siden kan man trekke konklusjonen om at bevissthet eller opplevelsen av å være
bevisst er en ren subjektiv opplevelse, som ikke kan gjenskapes eller reduseres til andre
fysiske fenomener.
På den andre siden menes det at man bare trenger å kartlegge og utforske hjernens
egenskaper, funksjoner og struktur for å forstå bevissthet.
Man kan også si at det ikke finnes noen bevissthet som en egen substans, men at
konkurrerende mentale prosesser og naturlig seleksjon er opphavet til denne indre
fortellerstemmen.
Det vi trygt kan si er at det ikke er mangel på meninger og teorier når det gjelder det mest
universale for alle mennesker, nemlig bevissthet.

Kildeliste:

Alnes, J.H. (2017). Materialisme. Store Norske Leksikon. URL: https://snl.no/materialisme. Sist besøkt: 08.12.2018.

Bøhn, E. D. (2009/2018). Panpsykisme, i: Store Norske Leksikon [Internett]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/panpsykisme. [08.12.2018].

Calef, S. (u.å). Dualism. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. “1. Dualism”. URL: https://www.iep.utm.edu/dualism/#H1. Sist besøkt: 08.12.2018.

Dictionary.com. (2012) Turing test, i: Collins English Dictionary – complete and unabridged 2012 digital edition [Internett]. HarperCollins Publishers. Tilgjengelig fra: https://www.dictionary.com/browse/turing-test. Sist besøkt: 08.12.2018.

Fotion, N. (2018). John Searle [Internett]. Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica, inc. https://www.britannica.com/biography/John-Searle [08.12.2018].

Gennaro, R. J. (u.å). Counsciousness. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. “4c. Other Cognitive Theories”. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/consciou/#SH4c. [08.12.2018]

Hansen, M. K. (2015/2018). Kvalia, I: Store norske leksikon [Internett]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/kvalia. [08.12.2018]

Hauser, L. (u.å). Chinese Room Argument [Internett]. The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. “1. The Chinese Room Thought Experiment”. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/chineser/. [08.12.2018]

Jansen, J. (2009/2018). Epifysen, i: Store Medisinske Leksikon [Internett]. Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/epifysen [08.12.2018].

Kind, A. (u.å). ”3. Qualia and Physicalism”. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/qualia/#H3. [08.12.2018]

Kirk, R. (2003/2015). Zombies. [Internett] The Stanford Encyclopedia of Philosophy, Summer 2015 Edition. “3. The conceivability argument for the possibility of zombies”. Tilgjengelig fra: https://plato.stanford.edu/archives/sum2015/entries/zombies/. [08.12.2018].

Khan, F. (2017). Can Materialism Explain The Mind?. [Internett] URL: https://renovatio.zaytuna.edu/article/can-materialism-explain-the-mind. [08.12.2018]

Levin, J. (2004/2018). Functionalism, i: The Stanford Encyclopedia of Philosophy, (Fall 2018 Edition) [Internett]. Edward N. Zalta (ed.). Tilgjengelig fra: https://plato.stanford.edu/archives/fall2018/entries/functionalism/ [08.12.2018].

Merriam-webster, (2018). Materialism, i: Merriam-Webster Dictionary [Internett]. Tilgjengelig fra: https://www.merriam-webster.com/dictionary/materialism. [08.12.2018]

Nagel, T. (1974) What is it like to be a bat?. The Philosophical Review, 83, Nr. 4, (Oktober, 1974). [Online]. Duke University Press på vegne av Philosophical Review. s. 435- 450. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/2Joogqf [08.12.2018].

Ney, A. (u.å). Reductionism. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. “2. Reductionism: For and Against”. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/red-ism/#H2. [08.12.2018]

Ore, Ø. & Tranøy, K. E. (2018) René Descartes, i: Store Norske Leksikon [Internett]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Ren%C3%A9_Descartes [08.12.2018].

Polger, T.W. (u.å). Functionalism. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161 - 0002. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/functism/. [08.12.2018]

Skirry, J. (u.å). René Descartes – The Mind-Body Distinction [Internett]. The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. “4. The Mind-Body Problem”. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/descmind/#H4. [08.12.2018]

Skrbina, D. (u.å). Panpsychism. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161 - 0002. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/panpsych/. [08.12.2018]

Store Norske Leksikon, (2009/2018). Monisme, i: Store Norske Leksikon [Internett]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/monisme [08.12.2018].

Strømholm, P. (2018). Descartes. I: S. Bangu & K. Cahill, red., Filosofi for realister, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 182-226.

Time, J. K. (2017): Rapport fra vitenskapens yttergrense: Ditt indre liv. Morgenbladet. [Internett] URL: [https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/01/rapport-fra-vitenskapens-](https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/01/rapport-fra-vitenskapens-
yttergrense-ditt-indre-liv). [08.12.2018]

Tononi, G. (2012). Integrated information theory of consciousness: an updated account [Internett]. Archives italliennes de Biologie, 150., s. 290-326. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/1ki27f5 [08.12.2018].

Weisberg, J. (u.å). The Hard Problem of Consciousness. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161- 0002 URL: http://www.iep.utm.edu/hard-con/. [08.12.2018]

Weisberg, J. (u.å). The Hard Problem of Consciousness. [Internett] The Internet Encyclopedia of Philosophy, ISSN 2161-0002. “3a. Eliminativism”. Tilgjengelig fra: https://www.iep.utm.edu/hard-con/#SH3a. [08.12.2018]